Illustrasjonsfoto: chrisk4u @ flickr. CC-lisens

Når kristne diskuterer dåpen, så kan temaet veldig lett bli barnedåp versus voksendåp, eller troendesdåp, som det gjerne kalles. Diskusjonen kan også fort dreie seg om formen: Skal en øse vann over hodet, eller skal det vær full neddykkelse?

Dette er riktignok svært viktige spørsmål, men begge er underordnet det større spørsmålet: Hva er egentlig en dåp for noe? Er det bare en markering, en offentlig bekreftelse av en tro, eller er det noe enda mer? For dette spørsmålet skal vi gå til Luthers lille katekisme, som er et av våre bekjennelsesskrift. Kapittelet om dåpen er et lite stykke i fire avsnitt, som jeg legger frem i sin helhet, med noen betraktninger mellom avsnittene:

 

Om dåpen

Denne artikkelen er en transskripsjon fra programmet Fredagskatekismen, som gikk på Norrøna Radio Molde, semesteret 2014-2015. Du kan også lytte på den tilsvarende lydinnspillingen ved å bruke spilleren nedenfor.

For det første: Hva er dåpen?

Svar: Dåpen er ikke bare vann, men den er vann som er tatt med i Guds befaling og forent med Guds ord.

Hvilket Guds ord er det?

Svar: Det som vår Herre Kristus sier i Matteus 28, 19:

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Helt kort forklares det her at Dåpen består av to deler: For det første vannet, enten det er i en døpefont eller i et dåpsbasseng, en elv, eller noe annet. Og for det andre, består dåpen av Guds ord. Det er dette som er det viktige her: Et bad uten Guds ord er ikke noe annet enn et bad. Samme gjelder ordene i dåpshandlingen: Uten vannet er det heller ikke noen dåp. Men dette er i grunn bare en ytre definisjon. Vi leser videre i katekismen, og får med oss noe av innholdet i dåpen:

For det andre: Hva gir dåpen og hvilken nytte har vi av den?

Svar: Den gir syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir den evige salighet til alle som tror dette, slik som Guds ord og løfte lyder.

Hvilket Guds ord og løfte er det?

Svar: Det som vår Herre Kristus sier i Markus 16, 16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Her forklares det altså at den som blir døpt og så tror på sin dåp, skal bli frelst. Ordet frelst betyr å slippes fri. I kristen forstand handler det om å slippes fri fra Guds dom. Eller med andre ord, så tror vi at Gud ikke dømmer den som er frelst. I stedet skal alle som er frelste, etter sin død, få bo sammen med Gud i himmelen. Det er å være frelst.

Dåpen er et ritual som hører sammen med troen på Jesus Kristus, og er nødvendig for å bli frelst. Begge deler må til. Vi leser videre i katekismen:

For det tredje: Hvordan kan vann gjøre så store ting?

Svar: Det er ikke selve vannet som gjør det, men Guds ord som er sammen med vannet, og troen som stoler på dette ordet. Uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp, men med Guds ord er det en dåp, det vil si et nåderikt livets vann og et bad som gjenføder ved Den Hellige Ånd, slik Paulus sier det i brevet til Titus 3, 5–8: Han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. Slik skulle vi stå rettferdige for Gud ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp. Dette er et troverdig ord.

Og nå kommer et litt tøft spørsmål: Hvilken konsekvens får dette for livet videre? Hvordan skal dåpen fungere i livet? Vi skal lese det fjerde og siste avsnittet om dåpen i Luthers Lille katekisme. Her er det en del fremmedord. Jeg skal nevne to av dem før jeg leser avsnittet.

Adam, og gamle Adam, sikter til den gang menneskene først gjorde opprør mot Gud. Gamle Adam er det vonde som bor i alle mennesker, men som Gud vil fjerne.

Bot, det er å bekjenne sine synder (dvs. det vi har tenkt og gjort galt) og ta imot tilgivelse fra Gud. Dette gir en ny kraft til å leve i samsvar med Guds vilje.

For det fjerde: Hva betyr det å bli døpt med vann?

Svar: Det betyr at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster. I stedet skal et nytt menneske komme frem og oppstå hver dag. Dette nye menneske skal leve evig for Gud i rettferdighet og renhet.

Hvor står dette skrevet?

Svar: Paulus sier i brevet til Romerne 6, 4: Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.

Luther siterer her Apostelen Paulus´ brev til menigheten i Roma. Dette er et brev som bruker en del plass på å forklare denne spenningen som en kan føle i sitt indre: På den ene siden viljen til å gjøre det som er godt og rett, og på den andre siden å gjøre det som tjener seg selv best. Denne spenningen forklares slik:

Alle mennesker, bortsett fra Jesus Kristus, er født som en del av et opprør mot Gud. Det er noe galt ved vår natur, som blant annet får utslag i at vi er noen gjennomførte egoister. Dypest sett gjør vi ikke noen ting uten at det på en eller annen måte tjener oss selv. Interessant nok er det mange evolusjonsfilosofer som er enige i akkurat dette synet. Det viser hvor iøynefallende dette faktum egentlig er.

Men når vi blir døpt begynner Gud å skape oss om igjen på nytt. Noe godt blir til inne i oss, ved siden av det gamle. Dette kaller vi for det nye menneske, i motsetning til det gamle menneske, eller «den gamle Adam». Så lenge vi lever, vil disse to naturene leve i konflikt med hverandre, men begge to vil være involvert i alt det som vi gjør.

Dåpens betydning for det daglige liv er at den nye naturen, eller det nye menneske, gradvis skal vokse og ta over, mens det gamle menneske skal forsvinne. Når vi dør, blir det gamle mennesket borte for evig, og det nye menneske vil stå opp fra de døde for å leve evig med Gud.

Det var mye teologi på kort tid, men det er mulig å forstå. Hvis du ønsker å forstå dette bedre, så vil du finne mye hjelp i å lese Romerbrevet.