Nattverden er et av kjennetegnene på den kristne kirken. Det er et spesielt kristent måltid, og feires som en del av en gudstjeneste eller et annet kristent møte. Det bestå av brød og vin, sammen med Guds ord. Nedenfor kan du lese mer om hva nattverden er, hva den gjør og hvorfor en bør gå til nattverd

Innstiftelsesordene

Innstiftelsesordene er historien om den første nattverden som Jesus feiret sammen med sine disipler, og de inneholder Jesu egne ord om brødet og vinen. De er å finne i de tre første evangeliene (Matt 26:26-29; Mark 14:22-25 og Luk 22:15-20). Deretter gjentar Paulus innstiftelsesordene i 1 Korinterbrev 11:23b-26, som en del av en lengre gjennomgang av sakramentet (kap 10-11).

I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. (1 kor 11:23-26)

Hva er nattverden?

«Nattverden er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod i og med brød og vin.» (fra katekismen)

På bakgrunn av innstiftelsesordene er dette kanskje den enkleste måten å svare på hva nattverden er for noe. Det er et måltid med børd og vin, som Jesus har knyttet til sitt ord og sine løfter. Han lover å være tilstede i legeme og blod i brødet og vinen. Derfor er nattverdsmåltidet en plass hvor de kristne tar imot Jesus Kristus og hans nåde på en helt konkret måte.

Linje til det gamle testamente

Selv om nattverden hører til i det nye testamente, finnes det mange forbilder i det gamle, som danner en bakgrunn og hjelper oss å forstå innholdet i den. Viktigst av disse forbildene er påskelammet, som du kan lese om i 2 Mosebok, kapittel 12. Gud hadde åpenbart for Moses at han skulle sende en tiende plage over Egypt: Dødens engel skulle gå gjennom landet og ta livet av alle førstefødte i hver familie. Men Israelsfolket fikk et løfte. De skulle ta et lam og slakte det. Blodet skulle de tømme ut og smøre det på dørstolpene og tverrbjelken på til ethvert hus. Blodet var et løfte om at den som ellers ville dø, skulle nå få leve. Deretter skulle de steke lammet og spise det sammen med usyret brød og bitre urter. Dette måltidet gav dem energi til reisen som ventet allerede om morgenen.

I det nye testamente blir Jesus omtalt som verdens påskelam. «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1:29). Han ble hengt opp på korset hvor han døde for at vi som tror på ham skal få evig liv. Blodet på korsets langbjelke og tverrbjelke fikk sitt forbilde i påskelammets blod. Påskemåltidet ble så et forbilde for nattverden.

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?
1 Kor 10:16-18

Flere sider

Ikke minst fra veiledningen i 1 Korinterbrev 10 og 11 forstår vi at nattverden har flere aspekt ved seg.

  • Det er et minnemåltid og en forkynnelse av det som Jesus har gjort for oss når han døde på korset og stod opp igjen fra de døde.
  • Det er et fellesskapsmåltid som forener alle som tror på Jesus Kristus, på tvers av alle menneskelige skillelinjer, ikke bare geografisk, men også i tid.
  • Alle kristne er regnet med i dette måltidet, som også gir en forsmak av det store himmelske festmåltidet når Jesus kommer tilbake.
  • Ikke minst er det Jesu konkrete, fysiske tilstedeværelse. Det skal vi se nærmere på i neste avsnitt.

Hva gjør nattverden?

Det ser vi av disse ordene: «Det gis for dere» og «det utgytes for dere til syndenes forlatelse». Med disse ordene får vi i sakramentet syndenes forlatelse, liv og salighet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet. (Fra katekismen)

Ovenfor har vi allerede sagt noe om hva nattverden er, og dermed også hva den gjør. Likevel er det viktig å understreke spesielt det siste leddet: Jesu fysiske tilstedeværelse i nattverden. Gjennom dette måltidet gir han seg selv til oss, som et soningsoffer for våre synder. Derfor formidler nattverden forlatelse for synder.

Så kan en jo innvende: Er ikke syndenes forlatelse noe som skjer en gang for alle?. Jo, det stemmer. Problemet ligger ikke i manglende tilgivelse, men i den syndige naturen som stadig gjør mer synd. I nattverden blir forlatelse for disse konkrete syndene formidlet, og slik tjener nattverden som et middel til vår frelsesvisshet. Nattverden er ikke en lov, men forkynnelsen av Guds nåde til oss.

Hvordan feires nattverden?

Nattverden begynner ofte med sang og bønn. Vi takker Jesus for dette måltidet og alt som det innebærer. Deretter leses de såkalte innstiftelsesordene fra bibelen. De forteller historien om den første nattverden. og gjentar Jesu ord om brødet og vinen. Etter som det er flere ulike aspekt ved nattverden som det er verdt å peke på, er det også mulig å lese flere tekster som illustrerer disse aspektene. Serafenes sang fra Jesaja 6:3, og hosianna fra Matt 21:9 (Salm 118:26) peker fremover mot oppstandelsen og det evige liv i Guds rike hvor Jesus er konge. Sangen om Guds lam som bærer bort verden synd (Joh 1:29) fokuserer på selve innholdet i nattverden.

Deretter deles det ut en bit brød og litt vin til alle som deltar i måltidet. Når du tar imot brødet hører du ordene "Dette er Jesu legeme" og når du tar imot blodet: "Dette er Jesu blod". Etter måltidet pleier vi å lese tilsigelsesordene, som er en proklamasjon av det som nettopp har funnet sted. Deretter kan vi be en takkebønn.

Bør jeg gå til nattverd?

Nattverden er for den kristne menighet, derfor er nattverden for de som er døpt, som erkjenner sin synd og trenger Jesu tilgivelse, og som tror Jesu ord når han sier: «Dette er mitt legeme» og «Dette er mitt blod»

Dersom du tror dette, har du all grunn til å komme til nattverden. Har du mange synder og føler deg uverdig, så burde ikke det være noen hindring. Tvert imot, da er sakramentet nettopp for deg. For det er ikke avhengig av din verdighet. Jesus sier: «Dette er mitt legeme, som er for dere». Det er hans ord som gjør underet, ikke din verdighet eller styrken i din tro.

På den andre siden, om du kjenner deg på ditt aller beste, og ikke kjenner noe til verken synd eller svakhet, så skal heller ikke det være noen hindring. Da «...må du i hvert fall tro Skriften. Den lyver ikke for deg, for den kjenner ditt kjød bedre enn du kjenner det selv. Ja, og Paulus setter strek under dette i Rom 7:8: Jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor det intet godt.» (Fra den store katekisme).

Til slutt kan vi igjen sitere den lille katekismen

Hvordan bruker vi nattverden rett?
Vi går til alters med det rette sinn når vi tror disse ordene: «Dette gis for dere» og «det utgytes for dere til syndenes forlatelse». Disse ordene krever hjerter som tror.